Som hun sier i forordet, er boken en slags oppdatering etter «Islams hus», som hun utga i 1993: «Alt det man den gang ante konturene av, trer nå tydelig frem.» Hun skriver både om de reformistiske gruppene som søker å fornye islam, og de mer militante eller fundamentalistiske miljøene.
Et slikt utgangspunkt er ikke akkurat unikt, med tanke på den flommen av bøker om islams indre spenninger de siste årene.
Men Vogts bok skiller seg positivt ut, ikke minst fordi hun gir en innføring i de kildene og tolkningstradisjonene som grupperingene forholder seg til.
Interessant bilde
Blant temaene som tas opp er politisk islam, ekteskapslovgivning, debatten om bruk av hijab og strafferett. De relativt korte, men presise analysene, viser islams romslighet uten at det legges skjul på problematiske forhold knyttet til menneskerettigheter.
Bakerst i boken gjengis også spennende intervjuer, med en radikal islamist og en islamsk feminist. Samtalen med den unge, velutdannede islamisten, som forsvarer terroraksjoner, gir et interessant bilde av ekstremistenes verdenssyn. Han sier for eksempel: «Vi trenger ingen organisasjon.» «I dag er det tilstrekkelig mange som ønsker å påføre Vesten skade.» «Målet er kaos.» Men alt i alt fremgår det klart at de ekstreme på ingen måte er representative for den nyorienteringen som skjer innen islam.
Kari Vogt har skrevet en lett tilgjengelig bok som virker både oppklarende og nyanserende for alle som vil delta i debatten.
STEN INGE JØRGENSEN