Den handler om tre søstre i trettiårene, som alle har samme far, men forskjellig mor. Faren, Isak, en berømt lege, er en eksentrisk og dominerende karakter. På nåtidsplanet er de alle på vei til noe som kan føles som et siste møte med den gamle støveren, samtidig så dreier mye av boken seg om noen somrer på en idyllisk svensk øy. Det eneste stedet hvor de tre søstrene var sammen. De to eldste var i nærheten av puberteten, mens den yngste fortsatt var et barn.
Umiddelbart fremstår øya som reneste Saltkråkan, men man skjønner fort at det har skjedd noe grusomt under den skyfrie himmelen.
Nå har naturligvis ikke dette blitt en såkalt kioskroman, Ullmann opererer på et nivå som hever seg godt over dette. Boken beveger seg fritt og ledig mellom flere tidsplan og mellom karakterene, det gir boken en behagelig fremdrift, og den blir uhyre lettlest.
Spenningen ivaretas på flere måter. Det hviler en mørk skygge fra kvinnenes siste sommer på øya for over tjue år siden, og det er selvsagt en masse latent friksjon i den heller bisarre familiekonstellasjonen. De er merkelig tilgivende overfor sin far, det virker som de har valgt fortrengning og avstand, og i alle disse årene unnveket konfrontasjon.
Boken er en mental og fysisk reise mot et forventet oppgjør, men luften går delvis ut av boken når den egentlig skulle ha servert et realt klimaks. I stedet for å løfte den glimrende oppbygningen rundt de tre kvinnene og deres felles far til en skikkelig stormbyge, så flater det hele ut i mild gjennomtrekk.
Det lett å sitte igjen og ønske at boken var lenger, rett og slett fordi den ikke føles helt ferdig.
MORTEN ABRAHAMSEN