I «Gjeldens historie» legger hun frem et forslag til hvordan Vesten kan slette den tredje verdens voldsomme gjeldsbyrde og gi de fattige landene en ny start. Noe tradisjonelt historieverk om fenomenet gjeld er boken ikke. Snarere er den et sterkt polemisk partsinnlegg i globaliserings- og gjeldsdebatten, og en tankevekkende advarsel til Vesten om at hvis de rike landene ikke snart foretar dyptgripende endringer i sitt forhold til den tredje verden, kan det få skremmende konsekvenser for oss alle: Miljøkatastrofer, livstruende sykdommer, terrorisme.
Hertz' historie handler om hvordan Vesten siden annen verdenskrig har fortsatt å skalte og valte med den tredje verden etter eget forgodtbefinnende: Enten det har vært av økonomiske eller sikkerhetspolitiske hensyn, har vestlige land alltid lånt ut penger slik det best har passet dem, ikke mottagerne. Resultatet er at fattige land stadig må låne mer penger for å betjene gamle lån.
De store skurkene i Hertz' univers er Verdensbanken og Pengefondet. Boken lider under temmelig enkle forklaringsmodeller - u-landsgjelden får skylden for det meste som er vondt og vanskelig i verden - og en naiv, nærmest utopisk tiltro til at aktivister kan revolusjonere multilaterale forhold. Mange tall og ujevn oversettelse svekker leseflyten. Likevel er «Gjeldens historie» blitt en interessant bok som peker på et av vår tids mest presserende problemer, og et sympatisk kamprop til alle som mener at en annen verden er mulig.
RE BULIE