Forfatter og tidligere pønkbassist Sverre Knudsen (f. 1955) har skrevet en rekke bøker siden debuten i 1989. Med «Sukkersug» har han skapt en roman som samler oppvekst på syttitallet, musikk og rus i en god og tankevekkende miks.
Freddi vokser opp i en forstad til Oslo, og støter på en åpning til den store verden der ute gjennom en jevnaldrende britisk kis han sommerjobber med.
Dorian er en litt forfinet fyr fra London som virker uendelig mer verdensvant enn Freddi og hans kompiser fra Østerås-traktene. Bokens handling strekker seg over tjue år, og man vet fra starten av at det blir en humpete tur med Freddi.
Han viser tidlig et kraftig sug etter alkohol, og han er ikke akkurat omgitt av snorrette fyrer. Omgivelsene er en salig blanding av symfo-rock og venstrevridde politiske meninger som frontkolliderer med pønken. «Sukkersug» har et skikkelig bånndrag, befolket av snedige bikarakterer.
Den rastløse hovedpersonen er en vellykket og overraskende lite forutsigbar - hans evige higen etter rus tatt i betraktning - konstruksjon. Selve rammen er tradisjonell, men Knudsen har gjort det langt mørkere enn man er vant til i oppvekstromaner, og han jåler ikke med namedropping og en overdreven bruk av noen årganger «Hvem, hva, hvor», i stedet lar han Freddi være en selvstendig om enn noe forvirret fyr som svært ofte prøver å ødelegge for seg selv.
For å løse det hele tar forfatteren i bruk et par litt simple triks (frampek som fjerner en del spenning og harelabbgjennomgang av flere år av Freddis liv), uten at det ødelegger en herlig mørk skildring av en ung manns lett håpløse søken etter et liv og en mening.
MORTEN ABRAHAMSEN