Kan man tenke seg noe mer heidundrende skamløst megakommersielt enn å lage en parodi på Dan Browns braksuksess «Da Vinci-koden»?
Men først til mølla osv., og det er det Nærum, Botterli og Udnæs har greid. «Madonna-gåten» er altså en heilnorsk steg-for-steg parodi på Browns røverkrim, stinn av de mest fjollete gåter, anagrammer, tullekoder og you name it.
Veldig morsomt er det, til tider. Det begynner med at museumsdirektør i Nasjonalgalleriet Sondre Nugren blir drept inne i sitt galleri. Men før han utånder, greier han å legge igjen en bråte mystiske, samt uhyre grisete ledetråder - som hans barnebarn, Renate T. Rognvik, og historieprofessor Bror Anton Lamsen må løse, rett for nesen på politidirektør Evelyn Drepenkvist, også kalt «gåsa».
Det er fint lite en anmelder kan røpe - en kan jo ikke ødelegge moroa for leseren - men at Rognvik og Lamsen deiser midt oppi anliggender som får kongeriket Norge til å skjelve i sine grunnvoller, fra Nidarosdomen til Drammensveien 1, er ikke til å komme utenom. Ja, Browns røverhistorie om Kristi blodslinje blekner mot de uhyrligheter Nærum & Co. har kokt opp her:
For hva skjuler egentlig Norske Kvinners Sanitetsforening? Og hvilke snedige koder har Edvard Munch lagt ut i sine bilder? Og hvem er den mystiske Tor Aslar Grallnes, kongespesialist og tidligere kulturminister?
Forfatterne har utvilsomt hatt det fryktelig gøy mens de har skrevet dette; slikt smitter over på leseren. Litt langdrygt kan det nok bli til tider, men forfatterne spriter stadig opp tøvet med små inspirerte stikk til kjendiser og spark til «Da Vinci-koden»s mange usannsynligheter. En del herlig lavpannet buskis og slapstick blir det og plass til, heldigvis.
Og neste år kommer naturligvis Nærum med oppfølgeren: «Madonna-gåten dekonstruert: Løgner, løsninger».
I samarbeid med Tor Bomann-Larsen, det er mitt stalltips...
JON H. RYDNE