Det er omveiene som tar deg dit du egentlig skal. Og det er utenforblikket som viser deg de beste historiene.
En slik innstilling låter det blues av, og en slik innstilling er det som har ligget til grunn for dette samarbeidsprosjektet mellom Lars Saabye Christensen og fotografen Bård Løken. Det er blitt til en fin bok, som akkurat greier balansegangen mellom det rå og det lekre. Slik skikkelig blues også skal låte.
Styggvakkert
Bård Løken har et sikkert blikk for det vakre i det stygge. Motivene hans dreier seg mye om det forfalne, det avskallede og det råtne.
Han finner motivene sine der omveiene tar ham. Steder som Lakshola, Leka, Bøverdalen og Ifjord. Ikke akkurat det sentrale Norge, men steder som hver for seg bærer på sin historie, sine stemninger og sine skjebner. Spor etter noe som har vært, eller kanskje kan bli.
Disse bildene av øde, som oftest mennesketomme steder, danner på sett og vis selve grunnrytmen - eller bassgangen om man vil - i boken. Over der ligger Saabye Christensens dikt og vugger. Som små improvisasjoner og fargelegginger. Som selve melodiføringen i samarbeidet.
Også i denne boken viser Lars Saabye Christensen at han er vår fremste billedskapende forfatter i dag. Ingen kan som han skrive tekster som på samme tid er kryptiske og tydelige, lunefulle og inkluderende.
Resultatet er en på alle vis flott bok, som på sin egen måte også gir oss en presis introduksjon til det norske lynnet.
Et møte med norsk blues. Slik den leves hver dag.
SINDRE HOVDENAKK