De nordmenn som en gang i tiden trengte inn i Minnesota-området og bosatte seg der, trivdes godt.
De fant det de trengte av tømmer, der var rikelig med vann og store, fruktbare marker som egnet seg bra for jordbruk, står det i Karl Jakob Skarsteins nye bok «Krigen mot siouxene».
Tenkte de overhodet ikke på de folk som holdt til i de samme traktene fra før av og hadde holdt til der i århundrer? Tenkte de ikke på indianerne? Ikke mye, i alle fall: Nordmenn deltok livlig i de store indianerkrigene på 1800-tallet og drepte mengder av «rødhuder», forteller forfatteren.
Han tar for seg en enkelt av de mange krigene: den som fant sted i Midtvesten etter at de hvite hadde sveket og bedratt indianerne etter alle kunstens regler. De hadde kjøpt inn svære områder i Minnesota for penger og matvarer - på krita. Men når det kom til utbetalingene og leveringene, nei, da satte den hvite mann seg på bakbena: Han hadde plutselig ikke råd, ikke anledning til å gi indianerne noe som helst.
Indianerne ble forbannet, som rimelig kan være, angrep og drepte flere oppsynsmenn, og kom med ville krigshyl. Dermed var krigen i gang - en krig som skulle komme til å knekke siouxstammene for alltid. En god del norske innvandrere var med i denne krigen. Men ikke overveldende mange. De som identifiseres i Skarsteins bok, er også bare nevnt med navn. Ikke noe mer. Bare et par-tre stykker av dem hører man så mye om at man kan danne seg bilder av dem.
Så meget mer benytter Skarstein seg av de amerikanske soldatenes skildringer. De tjente jo i de samme avdelinger som de norske og må ha opplevd omtrent det samme som dem. Boken er derfor blitt til en historie om hele krigen i 1862 og ikke en om de norskes innsats. Den bærer sin undertittel med urette.
Men det er et solid, velfundert og ytterst nøyaktig arbeid Skarstein også denne gang har levert. Ganske objektivt refererende, også de stedegne indianere kommer til orde - så vidt det er. Man får en fornemmelse av at forfatteren ikke fullt ut har forstått hvilken ufattelig forbrytelse det var som ble begått mot indianerne på 1800-tallet. Årsaken kan være at han så sterkt begrenser seg til de krigerske siouxene og til året 1862. Derved går helheten i den forferdelige behandlingen av indianerne lett tapt. Det burde den ikke ha gjort.
YNGVAR USTVEDT