Verdens største orlogsskip, det engelske «Hood» med over 1000 mann om bord, ble skutt i filler og senket av det nest største, slagskipet «Bismarck», som var tysk. En ukes tid senere ble den tyske kolossen senket av engelskmennene utenfor Biscaya. Over 3000 mann gikk ned med skipene.
Tragedien som utspiltes da de enorme båtene ble senket, skildres inngående av de britiske militærhistoriske forfatterne Tamelander og Zetterling i boken «Jakten på Bismarck». En rystende bok. Og uhyre spennende.
Forfatterne legger nemlig en hovedvekt på selve jakten på tyskernes stolthet «Bismarck». Den var dramatisk og vanskelig. Skipet ble sjøsatt i Gdynia i mai 1941. Dro så rett ut på havet via de danske streder - opp mot Norge der det ble iakttatt av norske hjemmestyrker i Kristiansand-området. Meldinger ble straks sendt til London.
Senere ble det sett på Bergens-kanten. Men så stakk fartøyet rett til havs. Hva skulle det der å gjøre? Hva var tyskernes strategi? Lenge var det noe gåtefullt ved «Bismarck»s ferd. På en ytterst medrivende måte kaster de to engelske forfatterne lys over gåtene. Og over «Hood»s endelikt oppe ved Grønland. Full av hevntørst forfølger så store deler av Royal Navy det tyske skipet og gjør grundig kål på det utenfor Brest.
Boken om dette er bygd opp med stor kunst som en time for time-fortelling der begge parter har ordet. Man fengsles av øyenvitneskildringene, men går ofte trett av den lærde, marine terminologi som preger fremstillingen. Tung å lese ofte, ja vel. Men høydramatisk og godt skrevet og oversatt.
YNGVAR USTVEDT