Gabriel Michael Vosgraff Moro: «Autobahn» 123 sider Kr. 249,- Aschehoug På ferietur med sine foreldre, ser han en bil full av slakteklare griser på Autobahn. Nå, mange år senere, treffer minnet ham med full styrke i butikkens kjøttavdeling.
Moro debuterer med en tett og intens fortelling. Den er stram og skrevet i form av en indre monolog der hovedpersonen kjører seg inn i en spiral der han føler at all verdens synd har tatt plass på hans skuldre.
Boken har en sirkulær følelse, der den stadig kommer innom de samme momentene, mens hovedpersonen sliter med å finne en utvei. Selv om han som voksen har stiftet familie og har barn, føles det bare tungt, han har en uklar frykt som har fulgt ham siden han var liten, den klassiske tvilen rundt hvorfor vi er til, og i forlengelsen av dette: Finnes vi egentlig?
Det er blitt en innadvendt bok, uten noen romanoppbygning i tradisjonell forstand. Det er mer som en lang tankerekke som suser av gårde. «Autobahn» er smal litteratur, på flere måter, boken er satt i gang av en eneste opplevelse, der alt som skjer dreier seg rundt dette møtet med grisene på lasteplanet. Det virker som hverken bok eller hovedperson kan eller vil bevege seg særlig bort fra dette ene moment.
Skriveteknisk er det også en enkelt fil, og handlingen foregår nesten utelukkende inne i skallen til en karakter. Dette gjør utvilsom boken til noe for spesielt interesserte, samtidig fungerer boken utmerket innenfor sin sterkt begrensede ramme.
Moro skriver rytmisk med en sterk driv, på en nær manisk måte som åpenbart er den eneste måten hovedpersonen kan få uttrykt seg på. Det har blitt smalt og smått, men samtidig ganske flott.
MORTEN ABRAHAMSEN