Det skorter ikke på patos i denne sentimentale historien fra sekstitallets Sørstats-USA. I korte trekk handler det om tenåringsjenta Lily som legger på flukt fra den brutale og totalt kjærlighetsløse faren. Han har i mange år plaget henne både fysisk og psykisk, blant annet ved å la Lily forstå at det var hun som drepte moren med et vådeskudd.
Ikke rart at den stakkars jenta bærer på både skyldfølelse og traumer, eller at det eneste bildet av moren hun eier og har, også er hennes kjæreste minne. Et bilde som skal lede henne til det kvinnelige fellesskapet i bifarmen Svarte Maria, drevet av tre fargede søstre. Med seg har Lily den fargede hushjelpen Rosaleen.
Rasemotsetningene er i det hele tatt et viktig bakteppe i denne ytterst lettfattelige romanen, der symbolikk og budskap ligger i honningtykke lag utenpå historien. Romanen er best i sitt enkle og varme portrett av overleveren Lily, som finner egen styrke og innsikt gjennom kvinnefellesskapet i Svarte Maria. Og ikke minst en ny og annen sannhet om sin mor og hennes skjebne. Velsmurt det hele, og riktig så honningsøtt.
SINDRE HOVDENAKK