Boken er bygd opp av to parallelle historier, der Amanda er hovedpersonen begge steder. I den ene følger vi henne som barn, offer for selvopptatte og maniske foreldre som slett ikke er i stand til å ta vare på sin egen datter.
Resultatet blir barnehjem og senere fosterhjem. Og her legges så visst ikke fingrene imellom i skildringene av hvilke fortredeligheter stakkars Amanda må gjennomleve. Barna på barnehjemmet er selvsagt mest opptatt av å pine og plage hverandre, mens fosterhjemmet på den danske landsbygda er en ren svinesti av incest, sadisme og menneskeforakt.
Følelsen av å være sviktet og foraktet av alt og alle er ikke overraskende et mønster som gjentar seg i den voksne Amandas liv. Hun forsøker å etablere et harmonisk samliv med Thomas og deres felles datter Laura. Bare for å oppleve at mannens psykotiske eks-kone, hans oppløpne datter og sjalu mor alle er ute etter å sabotere forholdet deres. Resultatet blir nye oppbrudd, mer atskillelse og smerte.
Vita Andersen beveger seg helt på grensen mot det primitive i sin bruk av litterære effekter og overtydelige skildringer.
Menneskene er nesten uten unntak endimensjonale: Mennene er unnvikende og ansvarsløse, mens kvinnene er falske og svikefulle.
Her overlates lite til leserens egen fantasi - i klassisk realistisk ånd skal vi tvinges til å svelge forfatterens poenger rått og usukret. «Get a life» er en problemroman som er underlig gammelmodig i alt sitt insisterende alvor.
SINDRE HOVDENAKK