Men der hans forrige bok var gjennomgripende, aktuell og nyskapende, er denne romanen mindre oppsiktsvekkende.
Det er rett og slett noen historier om mennesker som får livet vevd sammen på en ikke spesielt elegant litterær måte: Den indiske datanerden Arjun kommer til USA, og får lære det amerikanske prestasjonskravet å kjenne på nært hold. Han kan alt om virus og computere, og om Bollywood-stjerner. Men han hadde ikke ment at hans lille virus-hevn skulle få så store konsekvenser, hverken politisk, pekuniært eller personlig.
Boken er for så vidt sjarmerende, ikke minst for folk som ikke kjenner fakta innen mulig/ikke-mulig i det skremmende cyberspace. Forfatteren slentrer liksom-elegant langs slike stier, men blir bare latterlig siden han ikke har grunnleggende kunnskap om mulig og ikke-mulig innen denne verdenen. (Husholdningsmaskiner smittes av virus via Internett.)
Likevel kunne forfatteren ha lykkes i sitt prosjekt, å føre tre helt ulike skjebner sammen i et drama der både datasikkerhet, indisk filmproduksjon og reklamebransjens indre univers skulle forenes i en klok undertekst.
Det er språket, dramaturgien og rent ut fortellerevnen som svikter i denne romanen. Den blir for lettbent for sine pretensjoner, samtidig som den i norsk språkdrakt mistenkes for å ha blitt tilført enda flere småfeil, snubletråder og slappe formuleringer.
Resultatet er en fortelling der skikkelige innslag av håndverket slår bare gjennomsnitts gjennom:
et finnes enkelte passasjer av inspirert dialog, fargerik beskrivelse og snev av nerve. Disse er svært lesbare. Men de redder ikke romanen som helhet.
MAY GRETHE LERUM