Boken er en tegneserie på langt over tre hundre sider om Iran.
Tegnet og skrevet av Marjane Satrapi, født i 1969 i Iran, formet som en selvbiografi, dermed sett fra innsiden i et land som har vært langt fra fredelig de siste 30 år.
Det som gjør «Persepolis» så verdifull, er at den viser det som er så lett å glemme, nemlig at den vanlige iraner må leve fra dag til dag, med de samme problemene som man finner overalt, de mellommenneskelige konfliktene og utfordringene som styrer vår hverdag uansett. For om samfunnet er styrt av diktatorer eller fanatikere, så forelsker folk seg, de gjør opprør mot lærere, har lyst til å feste, ha sex og så videre.
Satrapi tegner opp en svært interessant historie. Marjanes foreldre er politisk bevisste, og vil at hun skal bli selvstendig og få seg en utdannelse.
På godt og vondt. Hun blir sendt ut av landet i ung alder for å gå på skole, noe som nesten ender i forferdelse. Marjanes problem er at hun havner i skvis mellom den iranske mentaliteten der martyrer er de ultimate heltene, og et ønske om frihet, det å kunne tenke det hun selv vil. Hun er stolt av landet sitt, samtidig er det nesten umulig å leve et normalt liv der.
Tegningene står glimrende til teksten, i sort hvitt, enkle og virkningsfulle. De gangene teksten handler om episoder som er vanskelige å beskrive, lar hun tegningene bevege seg bort fra det naturalistiske og over i mer abstrakte uttrykk.
Boken er unik i form og innhold og bør leses av alle som har interesse av gode bøker eller tegneserier.
MORTEN ABRAHAMSEN