Lettlest, tilsynelatende lettfordøyd sorgmunter bok om et familietraume er det vi serveres av Amanda Eyre Ward i «Min søster Ellie».
Skildringen av denne alkoholrammede familiens tragedie er holdt i et dagligdags muntlig språk og står i skrikende kontrast til de mørke dystre sidene i familiens indre liv.
Søstrene Caroline og Madeline og moren Isabelle klarer seg tilsynelatende bra, selv om de lever med at lillesøsteren Ellie forsvant sporløst ut av livene deres da hun var bare fem år. Caroline lever destruktivt og drikker for mye. Hun er ikke aktiv musiker selv om hun er utdannet til det.
Madeline strever med å leve et så uklanderlig liv som mulig, og moren Isabelle spytter heller ikke i glasset. Alkoholen har drept faren deres. En dag ser de et bilde av en ung pike som er prikk lik Ellie i en avis. Caroline har fått sparken fra jobben sin og bestemmer seg for å dra til Montana der avisen kommer ut, for å lete etter henne. Carolines aktive søken etter Ellie hjelper henne til å bearbeide fortiden og finne ut hva hun vil satse på når hun blir stor.
Romanen kan leses som en variant av filmen «Stekte grønne tomater» som sier at av og til seirer de gode kreftene. Svære familietraumer kan bearbeides og leges og de verste scenarier trenger ikke alltid å slå til. Grei oversettelse av Eivind Lilleskjæret.
BERIT KOBRO