Hvem har ikke latt seg besnære av de merkelige kjærlighetsfortellingene i «Tusen og en natt»?
Vært sjarmert av historiene fra ørkensandens og palmelundenes verden ved Det kaspiske hav? Det har mange. Og mange vil også la seg fengsle av den poetisk-historiske romanen «Ali og Nino», skrevet av Kurban Said i 1937 og utgitt på nytt nå.
Det gjør den blant annet fordi den forteller om den kulturelle bakgrunnen for det som nå skjer i Irak, Iran og i landene i Kaukasus: krigen mellom europeere/amerikanere og asiater, mellom kristne og muslimer, hvite og fargede.
Dette siste står sentralt i boken til den aserbajdsjanske Kurban Said, som selv sto midt oppe i alle motsetningene, men sterkt hellende til den islamske siden.
Noen fast sammenhengende episk roman er hans bok ikke. Heller en rekke fortellinger om historie og politikk og familiedynastier i det eksotiske landskapet rundt det store innlandshavet.
De to elskende, Ali og Nino, opplever dramatiske ting rundt seg i oppveksten. Blant annet vet Ali å fortelle hvorledes oljen plutselig sprutet opp av jorden på bestefarens gård ved et mindre jordskjelv. Og gjorde familien styrtrik. Ali er muslim, Nino kristen. Dette gjør at de to elskende riktignok gifter seg med hverandre, men de får ikke noe samliv, fordi familiene hindrer det.
En bok å anbefale. Den henleder vår interesse til et hjørne av verden som i høy grad har krav på oppmerksomhet.
Yngvar Ustvedt