Ingen vet hvem forfatteren av denne boken er, siden den først ble publisert anonymt som en såkalt weblogg:
En dagbok publisert direkte på Internett. Likevel har den lykkelige horens beretninger oppnådd stor suksess i bokform. En av grunnene kan være at boken er overraskende velskrevet. Den er artig, velformulert og med et tydelig drevent dramaturgisk grep.
Leseren følger den unge «Belle» fra hun av økonomisk nød tvinger seg ut av sin egen prippenhet, til hun som dreven prostituert kan sverge på at det er verdens beste yrke. Hun angrer ingenting - tvert imot synes hun flere sexglade jenter burde se forretningsmulighetene.
Kundene beskrives i boken som lett tragiske, men ikke uten sjarm og menneskelighet. Miljøet fremstår både glamorøst og preget av tillit og trygghet mellom horen/halliken. Ikke tar Belle noen skade på sin sjel heller, hennes romantiske følelser og evne til ekte kjærlighet er langt fra redusert. Og gjett om hun koser seg med sin romslige økonomi! Shopping-orgiene er nesten like sexy skildret som kundebesøkene.
Dermed kan enhver leser velge å kose seg med boken ut fra dens gode språk, muntre tone og artige skildringer fra et moderne storby-sexy miljø - eller man kan avvise den som skadelig mytebefestende og et kraftig skudd for baugen på feminist-skuta.
En ting er i alle fall sikkert: Om den lykkelige horen finnes, heter hun Belle de Jour (dagens skjønnhet).
MAY GRETHE LERUM