De to forfatterne Helene Uri og Arne Svingen tar i «Sommeren vi kledde oss nakne» et grep som er kjent fra romantiske voksenromaner, med å gi stemme til en karakter hver, henholdsvis Mia og Stian.
Trikset med de to forskjellige fortellerstemmene er veldig fint utnyttet. Det som gjør boken til noe mer enn en famlende kjærlighetshistorie, er at de to fremstilles på en så følelsesmessig ekte måte at det vanskelig kunne vært gjort av det motsatte kjønn. Dermed utnyttes bokens potensial til det fulle.
Det er grunn til å tro at mang en tenåring (eller voksen for den saks skyld) kan ha godt av å lese Mias og Stians tanker. Selve historien er ikke spesielt original, men det er på mange måte like greit, da det er spennende i seg selv å følge de to ungdommene mens de prøver å nærme seg og forstå hverandre.
Uri og Svingen har funnet en flott balanse i boken, og skiftene mellom de to karakterene gir handlingen både perspektiv og framdrift. «Sommeren vi kledde oss nakne» er blitt en ungdomsbok som passer akkurat like godt for begge kjønn, og det er en prestasjon.