Samlaget Hva er vi i evighetens perspektiv? Et pust i sivet? En naken kjole? Med visdom og aksept tar Marit Kaldhols nye dikt opp livets overganger og forgjengeligheter.
Vi vet det fra før, men trenger stadige påminnelser: kontinuerlig må vi reformulere våre selvbilder og gi slipp på alt vi vil fastholde, de klær vi kler oss i, det språket vi bruker. For livet står ikke stille. Sekundene knekker «slik is knekk under vinterskoene», og forfatteren innser at hun «samlar på teikn/eg skal kvitte meg med».
Mange av diktene betegner et oppbrudd fra en gjengs orden, en gjenkjennelig virkelighet, og en bevegelse inn mot noe annet, naknere, mer språkløst, men ikke nødvendigvis mer faretruende.
Kaldhols konsekvente billedbruk og rytmiske gjentakelser målbærer denne bevegelsen på en følsom og fin måte.«Når eg kyssar» er f.eks. i all sin enkelhet et flott dikt. Men noen ganger virker bildene utvannet og gjentakelsene forutsigbare. Da får diktene noe flatt, forutsigbart og sjablonaktig over seg som trekker helhetsinntrykket ned.
ARNE HUGO STØLAN