None
Oskar blir herset med på daglig basis av noen kjipe gutter, men en dag møter han en rar jente på lekeplassen mellom blokkene. Hun er på hans alder, lukter litt stramt og virker noen ganger mye eldre enn det hun ser ut som. Det er en virkelig mørk roman, Blackeberg fremstår som helvetes forgård, befolket av småkriminelle og alkiser som smyger rundt i drabantbyskyggene. Det blir ikke mye triveligere av at det begynner å dukke opp lik tappet for blod i skogholtene i området.
Lindqvist opererer med en rekke parallelle handlinger som krysser hverandre, med et ganske massivt persongalleri. Dette gjør at romanen springer hit og dit, noe som blir litt slitsomt, men det gir også handlingen variasjon og spenning.
Boken blander det realistisk vonde - mobbing og ødelagte familier - og det overnaturlige på en smart måte. Det har blitt spesielt på en positiv måte, til tross for den skremmende og uskjønne miksen av tristesse og djevelskap.
Ensomhet er gjennomgangstemaet, i Oskar og ikke minst i kreaturene med evig liv. Det er en bok som er på de utstøttes side, vond og sterk, og litt for lang. Det blir i overkant mange historier som skal nøstes opp, men det rokker ikke ved at «La den rette komme inn» er en voldsom leseropplevelse.
MORTEN ABRAHAMSEN