None
Han spør om det er mulig at vi kan få se en gjentagelse av det som skjedde i Sør-Afrika, der hvite og svarte forfattere gjorde felles sak for å få slutt på apartheidregimet. Svarene er ikke bare oppløftende.
Dette til tross for at de aller fleste av Isaksens intervjuobjekter har vært engasjert i forsoningsarbeid på en eller annen måte. Flere av dem ser verdien av å lære sin «fiende» å kjenne gjennom litteratur.
Men like mange påpeker at det først må komme en politisk løsning som skaper interesse for å lære om hverandre. Som den israelske forfatteren David Grossman sier: «Etter nesten hundre år med drap ser både palestinere og jøder helst refleksjonene av sine egne redsler og sin egen mistenksomhet.»
Isaksens intervjuer er for det meste interessante og bidrar til fordypet innsikt i konflikten. Det kan innvendes at intervjuene er gjort før Arafats død og ikke kommenterer den seneste utviklingen, ettersom dette er en journalistisk bok.
Leseren får heller ikke vite i hvilken grad de utvalgte forfatterne er representative for sine kolleger. Men mangfoldet av synspunkter og meninger som kommer frem, gjør boken til et must for dem som virkelig prøver å forstå konflikten.
STEN INGE JØRGENSEN