Kiosklitteraturen har passert mange milepæler det siste tiåret.
Emneområder som industrireising, revolusjon, arbeiderbevegelsens historie og feminisme er innlemmet. Men heltene er fortsatt vakre og engleaktige og skurkene grumme. Frid Ingulstads siste serie, «Gullnålen» som innledes med «Sønnavind», henter sitt stoff fra tekstilfabrikkene langs Akerselva i Oskar Braathens kjerneområde i tiden rundt 1905.
Forfatteren har vært nøye med at de historiske dataene stemmer. Resultatet i første bok er en handlingsmettet, litt språklig daff skildring av de urettferdige samfunnsforholdene som skapte forrige århundres viktigste bevegelser, arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen.
Luselønn
Elise på 18 år jobber på et spinneri på en lusen lønn. Hun forsørger sin tuberkulosesyke mor og to småbrødre sammen med med lillesøsteren Hilda . Faren har alkoholen tatt.
Familien sliter med fattigdom, sult, kulde, sykdom og urettferdighet. De beste partiene i boken er skildringene av tynnkledte Elise på vei hjem fra fabrikken i isende januarkulde. Brrr.
Gullnålen
Lyset i Elises liv er forloveden Johan og deres fremtidsplaner. En dag finner hun en gullnål i sneen. Livredd for å bli tyverierklært overlater hun den til Johan. Pluss for en durabelig cliffhanger på bokens siste side.
BERIT KOBRO