Hun forteller om en kvinne som brått mister sin elskede. Dødsfallet setter henne selvsagt helt ut av spill, sorgen virker uoverkommelig. Og selvsagt omgis Holly av kjærlige venner og familie. Men hennes kjære Gerry er ikke helt borte. Han legger igjen ti brev som hun skal åpne den første i hver måned.
Bit for bit fører han henne tilbake til livet, ved å få henne til å gå ut i verden igjen. Og selvsagt får hun ved disse brevenes hjelp drømmejobben.
Selvsagt finnes kjærligheten der ute.
På sitt beste er romanen en enkel, nesten naiv skildring av en vennegjengs liv, og menneskers evne til å komme over store tap. Den kan kanskje være til trøst og oppmuntring for enkelte, slik en såpeserie på TV kan være det. På det verste er den et nesten pinlig melodrama, med et språk som mest minner om en skolestil fra ungdomstrinnet.
Fremdriften er grei, men her finnes ingen overraskelser eller dybde. Forfatterens neste to planlagte bøker er alt innkjøpt, samt filmrettighetene.
Det er fristende å tro at hennes status som den irske statsministerens datter kan ha en sammenheng med denne kommersielle begeistring.
MAY GRETHE LERUM