Kan livet være bare ren viljestyrke? Man er fristet til å svare ja etter å ha lest Ruben Gallegos enestående sterke skildring av en oppvekst på sovjetiske barnehjem.
Han var sterkt handikappet, født med cerebral parese. Sønn av en spansk kvinne og med en far han ikke har noen minner om. Han kom til verden i det kommunistiske Sovjetunionen, og bare ett år gammel ble han tatt fra sin mor og erklært død av myndighetene. Ute av verden.
Han hørte ikke hjemme i et samfunn av sovjetiske idealmennesker. Dessuten var han dattersønn av en ledende spansk kommunist, og passet derfor enda dårligere inn med all sin annerledeshet. Han ble plassert på barnehjem sammen med andre, til dels ekstremt funksjonshemmede, og meningen var at han ganske enkelt skulle forsvinne. Visne langsomt hen og dø før han ble voksen, som så mange av sine romkamerater. Og gikk naturens gang for sakte, var løsningen å omplassere barna til gamlehjem. Der døde de nemlig ganske sikkert etter bare noen få uker.
Det er denne virkeligheten som er bakteppet for Ruben Gallegos selvbiografiske bok «Hvitt på svart», som nå lanseres på norsk. Ikledd en både sikker og elegant språkdrakt av oversetteren Peter Normann Waage. Man skulle kanskje tro at resultatet ville bli en hjerteskjærende oppmarsj av groteske scener, tablåer fra et medisinsk Gulag-eksperiment der ingen fornedrelse er for ussel og intet overgrep for stort. En skildring av menneskeverdets håpløse vilkår som maktens og politikkens ofre. Jo da, den historien ligger der selvfølgelig også, for alle som kan lese bokstaver. Men det er ikke først og fremst den historien Gallego vil fortelle oss.
«Jeg skriver om det gode, om seier, glede og kjærlighet,» sier han selv. Han vil skrive om styrken som ligger i den enkelte, om å se seg selv som helten i sitt eget liv. Med et nøkternt og nesten helt usentimentalt språk skildrer han virkeligheten akkurat slik den var. Men han overlater til leseren selv å trekke konklusjonene.
Hans ærend er å tydeliggjøre bruddenes betydning i utviklingen av et individs personlighet og dermed vilje. Bare den som kan se seg selv som noe annet og mer enn det omgivelsene har definert ham som, kan mobilisere en egen viljestyrke sterk nok til å overleve det mest håpløse utgangspunkt.
Selv ble Ruben Gallego en overlever, takket være både sin egen styrke, sin intellektuelle kapasitet og omgivelsene som trådte overraskende til på et avgjørende tidspunkt. Men den historien kan du lese selv. Det bør du gjøre. Dette er nemlig noe så sjeldent som en viktig bok. Livsviktig.
SINDRE HOVDENAKK