Det er ikke ofte man fordyper seg i historier om så frastøtende saker som den i Knutby i Sverige vinteren 2004.
Med den halvt norske pinsevennprest Helge Fossmo som hovedperson og en rekke paringslystne kristne kvinner sentralt i bildet. En historie om seksualitet og utroskap, mord og forsøk på mord, moralsk fordervelse under dekke av nidkjær religiøsitet.
I sin bok om pastorene i Knutby serverer Mårten Nilsson, reporter i Sveriges Radio i Uppsala, hele saken i kriminalromanens form. Men på en fullt ut dokumentarisk måte. Journalisten har fulgt politifolkene tett i sporet; han har gjort seg kjent med en rekke av de viktigste vitnene og han har satt seg grundig inn i den grufulle avart av kristendom som Knutby-menigheten dyrket.
De fleste vil vite fra avisreferatene hva saken dreide seg om. Rettergangen i Uppsala tingsrett sommeren 2004 ble jo en av de mest oppsiktsvekkende som er blitt holdt i vårt naboland. Men saken får på en måte nye dimensjoner, nye perspektiver når den gjengis så sammenhengende og nøyaktig som i Nilssons utpreget vederheftige bok.
Her kommer man sannelig skinnhelligheten og den falske kristendom tett inn på livet.
Av og til blir beretningen om hva pastoren sa og gjorde så forferdelig at man overfalles av fysisk kvalme.
Beretningen består mye av direkte sitater fra enkeltpersoners uttalelser, SMS-meldinger, politiforhør, dagbøker og brev. Men det hender også at forfatteren gir sammendrag, konklusjoner og mer personlig pregede referater. De er ofte svært gode. Som når han forteller om hvorledes Fossmo arbeidet med å bryte ned morderens personlighet, formet henne til «sin morderiske marionett». Det var en konsekvent og bevisst oppløsningsprosess, sier han. En målbevisst underminering av egenverdi og identitet. En metodisk underminering av hennes menneskelighet.
En forferdelig bok om hva det var som gjorde tragedien mulig. Skrevet av en forfatter som kan sitt yrke.
YNGVAR USTVEDT