Joseph O'Connors omfangsrike bok «Havets stjerne» fremstår som mange romaner. Joseph O'Connors omfangsrike bok «Havets stjerne» fremstår som mange romaner.
En slags litteraturens rigabalsam, historisk-kjærlighetseventyr-kriminalroman, allegori og politisk pamflett i ett. I medrivende, malerisk, ordrik, sentimental Dickens-stil, forteller han om noen arme irske båtpassasjerer, undertrykte og undertrykkere på vei fra sultherjede Irland mot det lovede land USA i 1847.
Charles Dickens går selv rundt i boken og gjør research til «Oliver Twist». Romanen er stilriktig bred og episk, rikelig utstyrt med fotnoter, kobberstikk, historiske tekstutdrag og omstendelige kapitteloverskrifter. Overfarten varer i 26 dager og dødsfallene herjer, mest blant de lutfattige hungerflyktningene.
Skikkelsene vi husker best, er en tjenestepike med en dyster hemmelighet, den konkursrammede Lord Merridith og hans familie, en mann som drømmer å skrive romaner og en forfatter av revolusjonære ballader. Midt oppe i dette går en morder løs.
Mest minneverdig er utlegningene om folkemusikkens rolle som en analfabet befolknings historie og hukommelse, om skrivesperrens forbannelse og forløsning i ord og sangstrofer. Her er også en desillusjonert og frekk versjon av Fadervår og følgende karakteristikk av et ansiktsuttrykk, «Et smil så mildt som en pedofil onkels...»
Boken kan leses som en parallell og hilsen til vår tids store skjevfordeling av jordens rikdommer og påfølgende flyktningstrømmer. Et krevende overflødighetshorn av en bok, fint oversatt av Inger Gjelsvik.
BERIT KOBRO