Onanistens mareritt

None

I novellene oppnår de også dette i raskt tempo, men i forfatterens fantasi utvikler hvert eneste møte seg til et grotesk tablå hvor kvinnens underliv forandrer seg til et dødelig uhyre som i ulike former tyner all livsgnist og verdighet ut av sitt offer, som etter seansen likevel straks begynner å fantasere om mer.

Det er neppe noe nytt i at menn fremstiller kvinnelig seksualitet som noe skremmende, ja, livstruende, men jeg har aldri før møtt den selvmotsigende angst-lengselen uttrykt så sterkt, ja, så destruktivt som her. Til tross for vemmelsen alle overdrivelsene vekker hos en noenlunde normalt innstilt leser, er ikke tekstene uten kvalitet.

Språkbruken er energisk og sikker, en klang av distansert ironi får spille med under de utrolige orgiene samtidig som den utrettelige oppfinnsomheten bak alle uappetittelighetene etter hvert inngir en viss fascinasjon. Hvorfor han gjør dette? Svaret kan ikke være annet enn at Gunnar Blå har satt seg fore å trenge inn i den hengivne onanistens hode og vise oss hva som foregår der. Problemet er at han selv ser ut til å befinne seg vel der inne, mens leseren etter hvert ønsker seg langt av sted. Oversetterne Elin Brodin og Henning Hagerup må i hvert fall ha hatt noen minneverdige stunder med denne teksten!

KNUT FALDBAKKEN