Hovedpersonen er den samme. Tematikken er mye lik, det handler om gamle dokumenter og verdenskjent kunst som innehar viktige koder. Åstedene sammenfaller også til dels. Men her er dramaturgien bedre, personskildringene mer nyanserte og troverdige, og ikke minst er selve spenningsgåten mer effektivt konstruert.
Det er en svir å lese denne fantastiske historien om krigen mellom pavekirken og et gammelt brorskap som skal være opprinnelsen til selveste satanismen. Brorskapet har gjennom sin støtte til vitenskap og forskning fått smake pavekirkens straff i hundrevis av år.
De har alltid sverget hevn, men først nå i morderne tid har imidlertid vitenskapen frembrakt et våpen så effektivt at selveste Vatikanstaten skjelver: Frembringelsen av antimaterie! Hvis mennesker i et laboratorium kan bevise at materie faktisk kan skapes av ingenting - har man da bevist at Gud finnes?
Mer renhårig
Det er artig å se hvordan Brown lar fantasi og faktisk moderne kvantefysikk smelte sammen. Det er også imponerende hvordan forfatteren makter å fyre opp stadig nye spenningsmomenter gjennom hele den lange fortellingen. Visst er det en røverhistorie av en roman. «Engler & demoner» er nok ingen stor litterær bragd, men en herlig underholdende thriller kokt sammen av konspirasjoner, litt sci-fi, litt politikk, noen never grøss og gru, en ikke ubetydelig dash psykologisk drama.
I motsetning til «Da Vinci-koden» fremstår denne spenningsromanen mer renhårig, den gir seg ikke ut for å være noe annet enn nettopp det.
MAY GRETHE LERUM