Hva har linedans med kvinneliv å gjøre? Om du leser Joanne Harris' tankevekkende og underholdende roman fra 1600-tallets Frankrike, «Kjærlighetens klovner», kan du få en pekepinn om trange livsrom for datidens kvinner.
Under slike urolige samfunnsforhold med religiøs terror, fattigdom og uvitenhet, måtte kvinner bokstavelig talt være overlevelseskunstnere, linedansere eller magikere for å mestre tilværelsen.
Vi får en nyttig påminnelse om hvilket åk medsøstre i andre verdensdeler må tåle.
Gjemmer seg
1600-tallets utgave av kristendommen er totalt forskjellig fra dagens.
Politiske og folkelige organisasjoner tvang kristne kirkesamfunn over hele Europa til å utvikle seg fra tyranniske styringsverktøy til å framstå med menneskelig ansikt. Hekseprosesser, omreisende gjøglere, fete forspiste prester, demonutdrivelser og giftige urteblandinger var smertelige livsrealiteter, i dag er det underholdningsingredienser.
Omstendighetene har tvunget den unge linedanseren og skuespilleren Juliette til å gjemme seg i et avsidesliggende kloster sammen med datteren Fleur. Som søster Auguste lever hun tålelig bra under en mild og menneskelig abbedisse. Men abbedissen og kongen av Frankrike dør, med store konsekvenser for alle i klosteret, særlig for Juliette og datteren. For å redde sitt og datterens liv tvinges hun til å videreutvikle sine overlevelseskunster og bokstavelig talt danse på slakk line.
Her er mye mat for en tenkende, nytelsessyk og historisk interessert leser. Grei oversettelse av Heidi Grinde.
BERIT KOBRO