Kriminelle handlinger skjer jo overalt, så hvorfor ikke i Helsingborg, sør i Sverige?
Bodil Mårtensson er et nytt bekjentskap for norske krimlesere, og i «Bekmørke» skildrer hun Helsingborg-politiets problemer med drap og spøkelser.
De største problemene volder imidlertid været: Det regner, sludder, snør og blåser surt boken igjennom, uten at det har relevans for handling og story.
Feelgood-krim
Men det er nok symptomatisk for Mårtenssons stil: Dette er en småhumoristisk, ja nesten naivistisk feelgood-politikrim, på grensen til det komiske i skildring av trivialiteter i politietterforskernes hverdag.
Et stygt giftmord på en ung, gravid kvinne til tross: Mårtensson er vel så opptatt av spøkerier på det gamle slottet i byen, samt romantiske innslag i etterforskernes privatsfære.
Noen vil muligens finne Mårtenssons humor lun og småpussig. Andre vil finne det hele plagsomt lunt og påtatt småpussig, for ikke å si tøvete.
Rene karikaturer
Kan hende er Mårtenssons bakgrunn som barnebokforfatter noe av forklaringen på at hun har valgt å skildre politifolk som sitcom-tullebukker eller de rene karikaturer? Særlig troverdig er det i hvert fall ikke.
I tillegg kommer at kjerneplottet i boken er syltynt og at leseren vet hvem som er morderen farlig tidlig.
Nei - denne typen litterær svenskeimport trenger krimmarkedet ikke mer av.
JON H. RYDNE