None
Forfatter Jon Gangdal har valgt å fokusere på norsk hoppsport i et større perspektiv enn det som bare har med de to siste sesongers suksesstrener å gjøre. Grepet er smart i den forstand at vi ser hvor mye Kojonkovski har fått til med et landslag som siden Wirkolas tid bare har vært sporadisk på toppen. Samtidig er boken litt pussig ved at alt som kommer fra trenerens munn, kommer i kursiv, som om hans ord er lov, mens resten av boken er en velkomponert sak der Gangdal beveger seg fritt mellom nye og gamle hoppsaker.
Som biografi blir den ikke helt vellykket, vi får en grei oversikt over Kojonkovskis liv, og hans treningsfilosofiske metoder, men boken makter ikke å komme skikkelig innpå mannen. Derimot er det en meget god bok om moderne hoppsport. Om alle de små og store tingene som gjør at noen lander i bånn mens andre tryner i ovarennet. For det er en ganske spesiell sport der alt avgjøres i løpet av et par tidels sekunder på hoppkanten, hvor det viktigste - ifølge Kojonkovski - er at hopperen har «den gode følelsen», slik at det vellykkede kommer mer eller mindre av seg selv, uansett dagsform på hopper og vær. Dette er en gjenganger i enhver form for resultatorientert virksomhet, at man handler instinktivt riktig fordi man er godt forberedt. Ikke noe nytt under solen her, med andre ord.
Gangdals bok er likevel verdifull for alle hoppinteresserte som ikke akkurat er blitt bortskjemt med litteratur om sporten. Som en oppsummering av grenens utvikling fram til i dag er den både interessant og spennende.
MORTEN ABRAHAMSEN