None
Den enkle hovedmoralen er at visshetens makt er grenseløs, at man alltid må tro på at ting skjer av en bestemt grunn. Den korte, fabellignende fortellingen om gutten som drar til kongen for å levere et vakkert smykke, er sammensatt av velkjente ingredienser fra arabiske og indiske eventyr: Han blir ranet av røvere i ørkenen, de erstatter smykket med en slange, og Abdis havner i fengsel sammen med slangen.
Bablete og platt
Så dukker Eli opp, og da skjer bokens dramatiske høydepunkt: Eli insisterer på å legge dyret rundt dronningens hals. Det blir stor ståhei, men dronningen er modig og lar det skje. Og se - slangen forvandler seg til det bortkomne smykket!
Det er her den norske versjonen totalt svikter. I oversettelsen har man kommet i skade for å tulle med begrepene smykke og slange, dermed ødelegges hele det dramatiske poenget. En slik blunder burde lett kunne oppdages ved korrektur og etterbehandling i forlaget, så oversetteren kan slett ikke lastes alene. Ikke misunner man henne jobben for øvrig heller. Madonnas språk er bablete og ganske platt, med dårlig setningsbygging. Den lett småpludrende tonen kan godt fungere, men bare dersom den skaper en intim muntlighet til leseren. Dette lykkes Madonna ikke i.
Man kunne kanskje vurdert å sette noen flere punktum, unngå for mange ordgjentagelser, eller løsne opp noen av de verste setningene som:
«Da de kom inn i den store salen, merket Abdi en blanding av sinne og redsel i luften, men det lot ikke til å bekymre Eli, så Abdi bestemte seg for ikke å bry seg om det.»
Når boken som helhet likevel fortjener en bra karakter, er dette på grunn av de fantastiske illustrasjonene. Madonna velger blant de beste, og i dette tilfellet blir hennes tekst stående i en pur stråleglans fra de reneste kunstverk.
Illustrasjonene er på samme tid naturalistiske og mytiske, fargebruken er sober, man kommer i tanke på pre-raphaëlittene. Detaljene pirrer fantasien, og hver enkelt illustrasjon er vakkert komponert og utført med stor håndverksmessig dyktighet. Også designen er utsøkt, likeså trykk og papirkvalitet. Det er likevel fristende å nevne at en lort er en lort, om den så er pakket i sølvpapir og cellofan.
May Grete Lerum