Vibeke Løkkebergs roman av året er en fabel om «de fattigste i verden», ifølge vaskeseddelen.
Den handler om kolonisering og den handler om Pajara, en jente som kommer fra jungelen, i omgivelser som ligner Latin-Amerika. I ung alder blir hun tatt fra stammen sin og tvunget på misjonærskole.
Irriterende
Mange forferdelige minner senere møter hun igjen moren som plantasjearbeider. Sammen reiser de til storbyslummen for å finne faren.
«Brev til himmelen» er en roman man lett kan irritere seg over. Den beveger seg langt inn i klisjéfaresonen og den fylles av underliggende rettferdighetspatos som kan virke overbevist om egen fortreffelighet. Samtidig fungerer romanen som fabel. Den er mer renskåren enn enkelte kritikere har hevdet - og til tider ganske sterk. Kanskje er det noe som skurrer ved Pajaras «ubesudlede» blikk - og grusomhetene mot kvinnene vil ingen ende ta. Like fullt er det ikke sikkert at denne romanen nødvendigvis overdriver hva som har foregått - og foregår - i den verdensordenen som noen av oss har en viss fordel av.
På sitt beste finner denne romanen et litterært uttrykk for en desperat kamp for å overleve når man ikke har noenting. Men kanskje et bidrag på 328 kroner til «de fattigste i verden» er en enda bedre investering enn «Brev til himmelen».
Susanne Hedemann Hiorth