Noen få ganger dukker det opp en bok som klarer å åpne et helt univers med utgangspunkt i et tilsynelatende marginalt tema.
David M. Friedmans bok om penisens kulturhistorie er nettopp slik.
Han begynner med å se på de ulike historiske fasene, fra faraoenes, grekernes og romernes tid, via kristendommen og renessansen, til moderne tider. Deretter dykker han ned i kulturkamper, hvor både rasekonflikter og feminisme behandles utførlig.
Til sist går han inn i dagens «penis-diskurs», hvor legevitenskapens rolle og spesielt debatten rundt ereksjonsfremmende medikamenter settes under lupen.
Friedman behersker kunsten å kombinere kunnskap med fortellerglede, uten at det føles hverken lettvint eller spekulativt. Til overmål klarer han å overbevise leseren om at temaet faktisk angår vedkommende.
Hvem har styringen?
Er det penisen som styrer mannen, eller mannen som styrer penisen? Kan man skille de psykologiske og de biologiske faktorene som påvirker holdningen til og bruken av penisen? Drøftingen av disse og mange andre spørsmål gjør dette til en meget spennende studie.
Forfatterens idéhistoriske tilnærming medfører at det først og fremst er den «herskende» eller «offisielle» kulturen som trer frem. Nordmenn som har frydet seg over Asbjørnsen og Moes erotiske folkeeventyr, vil nok savne en vurdering av den folkelige, motkulturelle faktoren.
Men denne innvendingen rokker ikke ved at Friedman har skrevet en svært interessant bok.
STEN INGE JØRGENSEN