Boken er ikke bare et møte med Italia. Den er like mye et varmt møte med italienerne. Med mye godhet lar Cecilie Tanderø leseren bli kjent med landet gjennom menneskene hun møter der. Hun lar også leseren langt på vei bli kjent med seg selv. Hun deler tanker og følelser rundt det å miste sin kjære i kreft og det å svært nølende tore å slippe inn kjærligheten på nytt.
Selv om utgangspunktet for Tanderøs ett år lange Italia-opphold var at hun måtte komme seg på bena igjen etter tapet av samboeren, er ikke dette en trist bok.
Tanderø fikk tilbake livslysten i Italia. Og boken Casa Lauro strutter av livsglede og livsmot.
Dette er en bok helt uten fotografier. Men fotografier er heller ikke nødvendige for å se laurbærhuset i Spedalicchio, stjernehimmelen over Roma, vinslottet i Toscana eller fiskerlandsbyen i Procida. Forfatteren skriver slik at leseren ser flere levende detaljer på bildene inni sitt eget hode, enn et fotografi noen gang kunne vist.
Mona Langset