Hans hovedperson, Elizabeth Costello, er en eldre australsk forfatter, berømt og tiljublet, selv om hennes beste bøker ligger en god del år tilbake i tiden. Romanen har fått form av åtte «leksjoner» hvor Elizabeth i ulike sammenhenger blir invitert til å utdype temaer omkring sitt forfatterskap.
Mens hennes voksne sønn John, som fungerer som hennes hjelper og ledsager, sitter på sidelinjen og betrakter morens ulike rollespill vis-à-vis medier, interesserte tilhørere eller det store publikum, og filosoferer over forskjellene mellom hennes forfatterfigur og den kvinnen han kjenner.
Selv om den ikke ligner på noen vanlig roman, viser «Elizabeth Costello/åtte leksjoner» igjen hvilken eminent forteller Coetzee er. Han beskrivelser av stemningen omkring prisutdelinger, forfatterbesøk, intetsigende møter med de såkalte litteraturinteresserte, og den aldrende forfatterens ofte provoserende verbale reaksjoner, er fengslende lesning.
I sum blir de åtte situasjonene, samt de tilhørende «leksjoner», selv om innholdet av og til kan virke både illusjonsløst, hvis ikke brutalt, en demonstrasjon av både forfatterens og skjønnlitteraturens ubekvemme plass i den postmodernistiske tankeverden. Samtidig som den blir en hyllest til dikterens livslange strev for å finne et ståsted det går an å forsvare, og dermed også til selve diktningens under.
Og Mona Lange har levert en glimrende oversettelse.
KNUT FALDBAKKEN