Konstruksjon av pengebevis og forfalskninger av dokumenter. Ved siden av offentliggjøring av hemmeligholdt materiale er det mangt å studere i detalj i Arne Haugestads nye bok.
Boken selv har vært hemmeligholdt til tirsdag kveld av frykt for ransaking i Aschehougs lokaler. At Treholt-saken vil bli gjenstand for fornyet analyse gang etter gang, er ikke uventet, spektakulær som den var. Den kalde krigen er omme, og nye perspektiver vokser fram.
Man kan undres over hvorfor Arne Haugestad først publiserer hemmeligholdt materiale fra Treholt-saken 20 år etter. Kanskje rett og slett fordi han nå er pensjonist? Og fordi Arne Treholt har overskudd nok til å gjennomføre et nytt maraton - en gjenopptagelse?
Arne Haugestad sa ved lanseringen onsdag at han har villet gi «en rask vei gjennom krattskogen». Tja. Her er svært interessant lesing både i tekst og bilag fra saken og rettens premisser. Det er et studium verdt når vi nå endelig får lese selv noen av de mange berømte notater som Arne Treholt bestandig tok. Hvor suspekte var notatene? Haugestad har en rekke observasjoner for feinschmeckerne: hva som ble sagt av sakkyndige, av retten, hva som står på og i dokumentene. Ved nærstudier hevder Haugestad at ransakingsrapporter av Treholts leilighet er forfalsket, og at fotobeviset av de berømte dollarene er manipulert.
Helheten i boken er som å gå over stokk og stein i ulendt terreng. Dette er en bok som inngår i hva vi kan kalle treholtiana, en bok for de spesielt interesserte. Inside fra inside. Som bok er den lite tilgjengelig for et allment publikum, men de som har fulgt Treholt-saken i 20 år, har fått mer å bite i.
Boken er definitivt et partsinnlegg, den inngår i en prosess hvor Arne Treholt vurderer å kreve sin sak gjenopptatt. Ja, advokat Arne Haugestads bok er anlagt som en prosedyre. Ikke tilfeldig er det et hode av Ola Enstad som pryder forsiden, kalt «Evnukk». Hvor Treholt-saken bærer videre hen, får vi nok vite - om ikke lenge. En stor svakhet er at boken ikke har navneregister.
GURI HJELTNES