Terje Holtet Larsen har skrevet en samling sære og interessante fortellinger. Forfatteren har markert seg med sterke noveller før.
Årets såkalte fortellinger er ikke vanlige skrøner med klar spenningskurve. De beveger seg mer essayistisk gjennom ulike sammenhenger. De forholder seg også til problemstillinger som er populære i «informasjonssamfunnet» vårt for tiden. Eller kanskje det er all den påtrengende virkeligheten fortellingene prøver å få et grep om?
De behandler ulike emner som norske skuespillerbiografier, søvnløshet og en vekkelsespredikant, en nabos leilighet, et ukjent kunstverk, en sønns forhold til morens mishandlere og møtet mellom forfatterne Ingeborg Bachmann og Witold Gombrowicz i Berlin i 1963.
En nokså tørr tone kombineres med en tilsynelatende springende struktur. Iblant savner man novelle-novellen. Samtidig følger man gjerne tankebanene til den reflekterende og observerende bevisstheten som skrives fram - som vel kan kalles et dikter-jeg. Dette benytter også anledningen til å akke seg litt over forfattertilværelsen. Men først og fremst ledes vi gjennom seks fortellinger som er rare og klare, kronglete og besettende. De rommer enkelte setninger og formuleringer som vekker umiddelbar, sterk leserglede.
SUSANNE MEDEMANN HIORTH