Matti bor med kone og liten datter i en blokk i Helsingfors, og er ikke særlig fornøyd med det.
Han ser seg selv som et offer for kvinnenes frigjøringskamp, en «hjemmefrontkjemper», enda han ikke anser at han er skapt for det. Kona er utearbeidende, selv har han bare strøjobber. Forholdet skranter. En dag går det så langt at han knytter neven og slår henne etter en krangel. Da tar hun jentungen og flytter til en venninne, og han må plutselig innse at de to utgjør selve grunnstrukturen i hans eksistens. Han må vinne dem tilbake. Det kan bare skje på én måte: Han må bli huseier. Kona har ymtet frempå om at hun ville like å bo i villa. Villa skal bli. Problemet er bare at det ikke er gjort i en håndvending for en ubemidlet person å veksle inn en beskjeden blokkleilighet i en enebolig med plenflekk, sauna og utegrill. Her må det legges omhyggelige planer.
Galskapens dør
Kari Hotakainens strålende morsomme og samtidig tankevekkende roman handler om hvordan en selvopptatt einstøing av en mann plutselig blir helt besatt av det nordiske velstandssamfunnets symboler og riter. Med outsiderens ironiske skarpsyn legger Matti seg på sinne absolutt alt som kan tenkes å lokke familien tilbake til ham. Samtidig som hans prosjekt gjør ham enda mer innadvendt og usosial, fordi han gjennomskuer tomheten i det han higer etter. Når han så omsider står foran virkeliggjørelsen av sin drøm, står han også ved galskapens dør. Da fryser latteren i halsen, og leseren tvinges til å se seg om i sin egen stue: Hva mon hadde Matti fått ut av slike omgivelser?
Kari Hotakainen ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris for denne romanen. Det virker meget velplassert. Romanen er et stilsikkert byggverk av klokskap, vidd, ironi over en avgrunn av desperasjon. Et syrebad for vår nordiske selvtilfredshet. Den er også glimrende oversatt av Tor Tveite.
KNUT FALDBAKKEN