En hunds vandring gjennom Italia utgjør den røde tråden i denne mangefasetterte beretningen om melankoli, drømmer og tilhørighet.
Den lettere resignerte tosomheten mellom en noe dekadent og svært forhenværende engelsk populærkomponist og hans trofaste hund blir satt i ubalanse da en ung og mystisk inntrenger slår seg ned i deres tilbaketrukne italienske eksiltilværelse.
For komponisten Cockroft (!) vekker den unge mannens tilstedeværelse hans ellers henslumrende homofile begjær og forfengelighet. For bikkja med det originale navnet Timoleon Vieta vekker inntrengeren, som går under tilnavnet «bosnieren», til live velbegrunnet skepsis og aggresjon.
Det ender med at bikkja blir satt på dør, nærmere bestemt kjørt til Roma og dumpet utenfor Colosseum. Herfra legger han ut på den lange ferden hjem igjen, og herfra begynner også romanens opprulling av en rekke mer eller mindre eksentriske skjebner som hunden streifer innom på sin vei.
Timoleon Vietas umælende og flyktige tilstedeværelse i menneskenes liv fungerer som en igangsetter av små og store skjebnedramaer. Hundens rolle er jo ofte å være en kanal for vår uendelige selvmedlidenhet og sentimentalitet. Så også i denne romanen, der Timoleon Vieta gang på gang setter våre drømmer om tilknytning og tilhørighet i relieff.
Det ender sjelden slik man håper, og så definitivt heller ikke i denne boken. Men undervis har vi tatt del i en stripe historier om menneskenes vilkår som vil leve lenge i leseren.
SINDRE HOVDENAKK