Gro Dahle snur i denne fortellingen mytene på hodet: Den lille djevelen bor langt nede i sin svoveldunstende hule.
Han er en ganske liten djevel, som ennå ikke har mistet melketennene. Ikke føler han seg alltid like slem og fin heller. Han lengter for eksempel etter mennesketing, som en myk pute. Men alle vet at menneskeverdenen er avskyelig og ekkel, ingen riktig djevel ville finne på å ønske seg noe derfra? Dessuten smiler han for ofte, til sin skremmende mors store fortvilelse og irritasjon.
I en verden der en nedtrillet ball blir museumsgjenstand og en potet kalles «kjellerbarn», blir det en fryd å følge Gro Dahles fantasier. Hun greier som alltid å skape sitt eget univers, og skriver seg pent i havn uten å bli for åpenlyst pedagogisk i sin misjon.
Men visst er det spennende for små og store når «sannheter» blir snudd på hodet, godt og vondt bytter plass, og skrekken får et nytt ansikt!
MAY GRETHE LERUM