I «Porno» møter vi igjen de viktigste karakterene fra «Trainspotting».
Irvine Welshs debutroman «Trainspotting» (1993, på norsk i 1996) er uten tvil en av de viktigste romanene fra Storbritannia etter krigen. Bokens brutale og muntlige stil tiltrakk seg en helt ny lesergruppe, unge menn, og åpnet døren for en hel rekke spennende forfattere som fulgte i hans skittenrealistiske spor. Siden den gang har han skrevet en rekke meget gode romaner, og han skal ha solgt over 2 millioner bøker på verdensbasis.
I «Porno» er Renton er dypt hatet av berserkeren Begbie etter at Renton stakk av med hele gevinsten i «Trainspotting», Sick Boy har heller ikke glemt dette og har en egen listig plan, mens dopskallen Spud ikke har foretatt seg noe som helst siden sist.
Boken pendler mellom disse karakterene og Nikki, en ung student med et sterkt ønske om å bli berømt. Det hele samles i Sick Boys ambisiøse plan om å bli pornofilmregissør. Dermed er det duket for ett nytt møte i Edinburghs arbeiderstrøk Leith.
Det har blitt en herlig, humoristisk og fortellerteknisk utrolig imponerende fortelling. Vekslingen mellom karakterene er vilt bra gjort, med forskjellige uttrykk og heller varierende syn på virkeligheten. Dette er vel ivaretatt i den norske utgaven. Som, i tråd med originalen, har gitt karakterene forskjellige dialekter. Fra snøvling til et rimelig streit språk.
Den store spenningen knytter seg til når det store møtet mellom Begbie og Renton kommer, og hvordan i all verden sistnevnte skal overleve det. I tillegg er boken full av små underhistorier, både med rot i fortiden og spenninger mellom dem på nåtidsplanet, generert av den store pornoplanen til Sick Boy.
Welsh har helt siden debuten utmerket seg med å skrive samtidsromaner av en meget høy klasse, og bedre enn dette kan det nesten ikke gjøres. «Trainspotting» gjorde voldsomt inntrykk da den kom, og «Porno» klarer å fullføre prosjektet, med helt andre virkemidler i en bok som gir fansen gledesrus og står som en påle på egen hånd.
MORTEN ABRAHAMSEN