Carl Hiaasen har skrevet noen av de morsomste krimromanene som finnes, og han har etter hvert skrevet ganske mange. Det begynner å merkes; ikke det at bøkene egentlig er blitt noe dårligere, men selve Hiaasen-formelen virker en smule slitt.
Som leser har man kanskje blitt for vant til at det mest naturlige av verden er at en marinbiolog ikke aner hvilken vei Golfstrømmen går, og at en dame i nød blir reddet av en diger ball med marijuana.
«Nakenbad» er med andre ord som forventet. Ingenting skjer på normalt vis, her er det stappfullt av slapstickhumor og akrobatiske vendinger i fortellingen. Å kalle Hiaasens bøker krim er vel strengt tatt ikke riktig, det er komedier som bruker krimelementer, muligens passer «tøyse-krim» best.
Utgangspunktet denne gangen er denne marinbiologen, Chaz, som på et cruise med sin kone kaster henne over bord. Hun burde ha druknet, men gjør ikke det. Chaz tror hun er haimat, mens hun, på sin side, planlegger en helvetes hevn.
Underveis dukker den ene karakteren mer bisarr enn den andre opp. Boken holder, på godt og vondt, god Hiaasen standard. For når alt og alle handler oppsiktsvekkende, er det lett å bli uinteressert.
For noen år siden prøvde Hiaasen seg med en bok som var noe mindre vill, «Splitter pine», som ble litt kjedelig i mangel av tøys, så det er ikke helt enkelt å vite hva man ønsker seg neste gang fra denne kanten.
MORTEN ABRAHAMSEN