Anne Holts nye krim hever seg dessverre aldri over det helt ordinære. Pratete handling og flate personskildringer må ta det meste av skylden.
Den populære TV-kjendisen Fiona Helle blir en bitende kald januardag funnet drept i sitt eget hjem. Liket er mishandlet på utspekulert vis. Ikke lenge etterpå lider den rekordunge kvinnelige lederen i et lett gjenkjennelig høyrepopulistisk parti samme skjebne. Denne gangen er likskjendingen enda noen hakk grovere. Det er imidlertid vanskelig å få øye på et åpenbart motiv for noen av drapene, og mistanken om at det står en seriemoder bak, blir ytterligere styrket da en kontroversiell journalist og en omstridt idrettsmann på tilsvarende bestialsk vis blir tatt av dage i ukene som følger.
Milelange dialoger
Forutsetningene for en spennende fortelling fra miljøer fulle av private og profesjonelle intriger skulle med andre ord være på plass. Men i stedet for å trenge inn bak fasaden til personene og miljøene vi introduseres for, nøyer Anne Holt seg med å skissere det hele på svært sjablongaktig vis. Desto mer plass og energi brukes på milelange og tidvis kaotiske dialoger, især mellom etterforskerparet Inger Johanne Vik og Yngvar Stubø. Det prates og filosoferes side opp og side ned, og rekken av trivielle hverdagsskildringer fra småbarnsfamiliens strevsomme liv fungerer som bremseklosser snarere enn som drivstoff til historien. Slik sperres det effektivt for spenningen, samtidig som det pøses på med privat melodrama.
Mindre familieliv og mer utegående politiarbeid neste gang, takk!
SINDRE HOVDENAKK