Hvilken pakt?

Det har vært mye skriving om Bodil Stenseths nye bok om Munch og den «pakt» hun mener hans familie inngikk da moren og en søster døde tidlig av tuberkulose.

Søskenflokken forpliktet seg da til aldri å få barn. Den arvelige sykelighet som de mente lå i slekten, måtte ikke få bryte ut igjen. Da heller dø. Denne «kjærlighetspakten», sier Stenseth, var «stilltiende», men uhyre virksom. Den drev Edvard til å male. Hans bror Andreas til å begå selvmord.

Ja vel. Men dette er noe Stenseth tror. Hun belegger det ikke med ett eneste sitat, dokumenterer det ikke. Mange, deriblant undertegnede, vil si at det er rent tøv, ren og skjær diktning. Dessuten at det er utilstedelig og dypt fornærmende mot de avdøde og deres etterkommere.

Det er synd. For boken som helhet er slett ikke noe slikt «makkverk» som det er blitt påstått. Det er en verdifull bok, full av nytt og godt stoff om familiekretsen som omga vår store maler. Stoff som gjør at man kommer ham nærmere både som kunstner og menneske. Uforglemmelig er fremfor alt bildet av tanten, Karen Bjølstad, hun som var i mors sted, og som ytte en betagende innsats for Munch. Hun forsto ham som ingen annen og var alltid villig til å gå gjennom ild og vann for den vanskelige mannen.

Men også de andre i søskenflokken rundt Edvard, særlig den melankolske Laura, får man portretter av som er like levende som de beste romanfigurer. Munch selv er godt tegnet, spesielt som ung da han hadde følelsen av at syk slektsarv, død og galskap hang over ham som en mare.

Noe søkt - og av og til trettende - virker forfatterens utallige digresjoner til alle mulige forhold i samfunnet på slutten av 1800-tallet.

Men det hender jo også at hun kommer med berikende tillegg til hovedtemaet - titt og ofte får vi høre om familiens rolle generelt, oppfatningen av sykdom, arvelighet, galskap. Samlet sett er boken ingen biografi, men en families historie. Lyssettingen er langt fra den vanlige i Munch-litteraturen. Den er ny, og bidrar til at mye av stoffet blir nytt. Synd bare at det hele skjemmes av innskuddene om «pakten». Med dem har Stenseth gjort sin egen bok en bjørnetjeneste.