Ikke helt overbevisende forsøk på å forklare bokselegenden Mohammad Alis gjennomslagskraft politisk.
Da Muhammad Ali resolutt slo seg til en plass på sekstitallets massekulturelle kjendisscene, representerte han noe nytt og viktig.
Ikke minst fordi han så lenge slapp unna med sin utfordring av boksingens fastlåste rollemønstre for svarte utøvere: Enten var man «The bad nigger», eller så fikk man vær så god være snille Onkel Tom.
Ali var ingen av delene, eller rettere sagt: Han var begge deler - og mye mer. Han insisterte på å være seg selv.
Det måtte han betale dyrt for, og dermed fikk han bekreftet sannheten i et av de viktigste slagordene fra dette selvdyrkende tiåret: «Alt er politikk. Også dine personlige valg.»
Mike Marqusee prøver i denne boken å binde fenomenet Muhammad Ali sammen med fremveksten av «black consciousness»-bevegelsen.
Sprik
Han bruker mye plass på Alis kontakt med svarte ledere som Malcolm X og Martin Luther King, hans befatning med Nation of Islam og hans betydning for panafrikanismen samt motstanden mot Vietnamkrigen.
Her skal man være mer enn normalt interessert i moderne amerikansk historie for å henge med i svingene.
Bokens største problem er hele veien at det er et visst sprik mellom Alis egne ord om seg selv og sin samtid, og den politisk perfekte overbygningen Marqusee prøver å presse ham inn under.
Muhammad Ali gjør seg dårlig som politisk helteskikkelse. Han er nok større enn som så.
SINDRE HOVDENAKK