Årets diktsamling er en ny bunnsolid og egenartet billedføring av viktige eksistensielle tema.
Einan-lesere vil gjenkjenne et halvveis mytologisert naturlandskap der hendelser utfoldes i en atmosfære av drømmelignende logikk. Og de vil gjenkjenne «persongalleriet» der mennesker og dyr kan veksle ham; søster Ensom; søster Blå; danseren; sangeren; engelen; sivfolket; snefolket; sårbarnet/angerbarnet/gråtebarnet; slangen; sårkalven; jordfangene, bare for å nevne noen få.
Men Einans dikt er så mye mer enn dette. Mye mer konkrete. Og mye mer aktuelle. Einan skriver om det vi alle er opptatt av, om kjærligheten og gjenkjennelsens muligheter, om søster, bror, far, barn, om motløshet og livstyngde, om sårhet og gråt, om sår som skjules, om «slektens skadelige/harde rom», og om en helningsprosess som har med anger, tilgivelse, fortrøstning å gjøre. «såddes du for/å skjelve alene?» kan hun spørre. Som om ikke dette var vårt felles vilkår.
Kanskje tiden nå er kommet for å rive Einan ned fra den smule pidestall hun tidvis ennå blir satt på, som fascinerende fremmed og «mytisk» poet.
Kanskje hun står oss nærmere enn vi liker å se.
ARNE HUGO STØLAN