I hodet på bibliotekaren Ritt vies tankene til en gammel flamme, i en sentrifuge av minner på repeat. Den tapte mannen er en amerikaner bosatt i New York, som hun møtte på en trikk i Praha for åtte år siden. Besettelsen gjør det vanskelig å gå helhjertet inn for hverdagen med kjekke og greie Jarle, sønnen Victor, tre typete venninner og en kompisgjeng.
Som i de fleste romantiske tragikomedier får man en idé om hvem som egentlig burde få hverandre, selv om Ritt er en hovedperson man ikke alltid heier uforbeholdent på, der hun selvfornøyd «slenger med leppa» i tide og utide.
Romanen har også en pludrende tone som av og til blir litt irriterende. Den store kjærligheten som Han (med stor H, selvfølgelig) representerer, ryster ikke leseren, men er fremstilt kvikt nok. Og når Ritt presses ned i moll og begivenhetene tilspisser seg, er det ikke fritt for at man får lyst til å be henne komme seg på rett spor, før siste trikken går. I sum: Brukbar strandlektyre, også i høstens sofakrok.
SUSANNE HEDEMANN HIORTH