Lyrikeren Bertrand Besigye romandebuterer med en apokalyptisk billedorgie. Hans blåsvarte hovedperson Black møter en synsk sigøynerkvinne, og får ved seksuell omgang del i hennes evner. Dermed strømmer visjonene på, under stadig forsterkning av sex og rus.
Som en annen Johannes sprer han sine død og jammer-visjoner for verden, delvis gjennom mer sex og mer rus. Svastika-tegnet, nå mer kjent som nazikorset, skal også gjenerobres og renses for menneskenes vanhelligende assosiasjoner. Samtidig berører de paranormale evnene også forholdet til venner og kjente: Han kan lese deres tanker, se deres fremtid, og spå om aksjekurser.
Karisma
Fortellerens overnaturlige blikk ser verdens byer gå under, en for en, idet moder jord tar hevn for den skade mennesker har påført henne. Det er i disse sekvensene Besigyes tekst får mest trykk og tyngde. Det er også her språket skrus opp mot lyrikken. Midt i en hektisk ordstrøm om ødeleggelse og lidelse greier forfatteren dermed å gi teksten en karisma som er en svovelpredikant verdig.
Likevel skjemmes også disse sekvensene av at man tidvis får en følelse av at Besigye har skannet samtlige endetidsfilmer fra Hollywood, og paret dem med Jesaja og andre gammeltestamentlige refsere.
MAY GRETHE LERUM