Anne B. Ragdes bøker er alltid spennende å åpne og «Berlinerpoplene» er intet unntak.
Hun har utviklet en fin evne til å beskrive vanlige folks kanter, sære vinkler og galskaper, slik at deres liv blir spennende for leseren. Romanen er laget over lesten familiehelvete. Men Ragdes bok er noe så sjeldent som et inferno i hendene på kompetente utstøtte familiemedlemmer.
Så stofflig og levende er skildringene av søskenflokken og gården deres at kjedelige øyeblikk ikke forekommer. Familien Neshov er rimelig syk, sær, vridd og skakk. Når gamlemor Anna dør, løsner hennes jerngrep over tre sønner og familiekortene kan deles ut på nytt. Yngstesønn Erlend jobber som vindusdekoratør i København og har ikke hatt kontakt på over tyve år.
Margido eier et lite begravelsesbyrå og oppsøker meget ugjerne oppvekstfamilien like utenfor Trondheim. Eldstemann Tor driver familiegården og aler opp griser. Han er den eneste av brødrene som har barn, datteren Torunn som han har møtt en gang. Gården er vanskjøttet, nedfalls og skitten og det er de to mannfolkene som bor der også. I takt med opprullingen av de betente familiehemmelighetene vaskes den verste skitten bokstavelig talt ut.
Seriøst og spennende om sjuke familieforhold, skitne mannfolk og grisefjøs.
BERIT KOBRO