Fay Weldon har levert en postklimakterisk komitragedie.
Den før så ordmektige, ildsprutende og gørrspredende feministforfatteren bryter også i årets roman gjennom. Dessverre må man slepe seg gjennom ganske mange sider av intetsigende pjatt mellom høydepunktene denne gangen. Trofaste lesere kan bli skuffet når Weldon behandler førstekonetematikken såpass forutsigelig:
Vi møter den hjertevarme men småslitne og overvektige Grace, som har ofret alt for sin husbonds velbefinnende. Så blir hun kastet ut til fordel for den yngre, slankere TV-kjendisen Doris. Dette blir først til meget lidelse for fortellerstemmen Grace, men så får hun selvsagt sin velfortjente hevn til sist. Hun finner seg en ung elsker, og jammen begynner ungdomssaftene å suse så helt overjordisk uforklarlig igjen.
Romanen virker mest forslitt og uinspirert, selv om her finnes glimt av den uforlignelige weldonske kjønnsironi, finurlige stenk av feminine mørkesider, mer enn en dask sviende humor, og noen tankevekkende passasjer om livet, døden og kjærligheten.
MAY GRETHE LERUM